Dyrking

– praktisk læring om mat, natur og bærekraft

På Geitmyra dyrker vi frukt, bær, urter og grønnsaker. Dyrking handler om mer enn å få planter til å vokse – den gir barn en helt konkret forståelse av hvor maten kommer fra, hvordan naturens kretsløp fungerer, og hvorfor jorda vi dyrker i er så viktig.

Vi følger regenerative prinsipper, som betyr at vi ikke bare tar fra jorda, men også gir tilbake. Matrester og planter komposteres og blir til næringsrik jord, hønsebæsj brukes som naturlig gjødsel, og vi bygger opp jorda for å gjøre den mer fruktbar år etter år. På denne måten lærer barna hvordan alt henger sammen – fra små mikroorganismer i jorda til grønnsakene på tallerkenen.

Gjennom dyrking får barna oppleve matproduksjon med egne hender. De ser hvor lang tid det tar å dyrke en gulrot, hvordan jordlukten endrer seg med årstidene, og hvor viktig insektene er for at planter skal trives. Dette gir en verdifull forståelse av maten vi spiser – og en stolthet over å ha vært med på hele prosessen, fra frø til måltid.

Meld deg på vårt nyhetsbrev, og få dyrketips og kursinformasjon rett i innboksen.

Regenerativt landbruk – å dyrke for fremtiden

All jord, enten det er en liten potte med tomater i vinduskarmen eller endeløse hveteåkre som gir oss vårt daglige brød, er avhengig av balanse. Jorda må få tilbake like mye som den gir – ellers forringes den over tid.

I en kjøkkenhage kan dårlig stell føre til noen mislykkede tomater. I større skala kan konsekvensene være langt mer dramatiske. Mange steder har rovdrift på jorda forvandlet tidligere fruktbare jorder til ørkenliknende sletter. Samtidig finnes det steder hvor jorda har gitt gode avlinger i hundrevis av år. Hemmeligheten? Å tilføre jorda næring på en måte som opprettholder og styrker fruktbarheten.

Regenerativt landbruk handler om nettopp dette – å bygge opp jorda i stedet for å utarme den. Metodene varierer, men prinsippet er det samme:

• Tilføre næringsstoffer gjennom kompost, husdyrgjødsel eller dyrking av nitrogenfikserende vekster.

• Beskytte jorda ved å dekke den med planter eller organisk materiale for å forhindre erosjon og bevare fuktighet.

• Samarbeide med naturen ved å fremme jordliv, mikroorganismer og insektmangfold.

Målet er ikke bare å bevare jorda, men å etterlate den i bedre stand enn da vi begynte å dyrke den – slik at den kan gi næring til mennesker og natur i generasjoner fremover. Dette er ikke en ny idé, men en tilbakevending til en mer bærekraftig måte å drive landbruk på – en praksis som har eksistert like lenge som mennesker har dyrket mat.

Dyrking på Geitmyra

I Geitmyra skolehage i Oslo dyrker vi ett mål med jord. Geitmyra skolehage ble etablert i 1909, og er Norges største og eldste skolehage. Den eies og drives av Oslo kommune. Skolehagen ligger som en grønn oase midt i Oslo. Vil du lese mer om Geitmyra skolehage, se Oslo kommunes presentasjon av skolehagen her. På Geitmyra gård har vi drivhus hvor vi dyrker tomater, paprika, chili og andre vekster som krever litt ekstra varme. Vi har urtebed på tunet og vekstkasser med blant annet grønnkål vi kan høste til langt ut i februar.

I 2024 åpnet vi Geitmyra besøksdrivhus i Geitmyra skolehage. Med drivhuset utvider vi dyrkesesongen og får inn mange flere barn i skolehagen. Drivhuset er et nytt møtested i bydelen og et lavterskeltilbud for barn, ungdom og barnefamilier. Over 4000 har funnet veien til den grønne oasen.

I Ringsaker har vi mye fokus på uteområdet og dyrking. Vi har også et helt nytt utekjøkken. Videre planlegger vi en flerbrukshage som skal tilrettelegges for alle – både fysisk og språklig. Vi planlegger også en læringssti gjennom hagen. Flebrukshagen åpner i september 2025.

Geitmyra Tønsberg har nå ansvaret for 30 skolehager i Tønsberg og Færder, og vi gleder oss til å fylle dem med barn, kunnskap og levende læring. 2025 blir året for beredskapshagen og selvforsyning, hvor vi setter fokus på hvordan vi kan dyrke mat på en bærekraftig og praktisk måte. Sammen med skolene skal vi skape skolehager som bugner av frø, planter, næringsrik jord og riktig utstyr – alt barna trenger for å lære, oppleve og forstå verdien av å dyrke sin egen mat.

På Odderøya jobber Geitmyra Kristiansand med å lage en opplevelseshage av den store parkeringsplassen utenfor senteret. Vi har allerede en rekke dyrkekasser og jobber også med at barnehager i området kan dyrke sine egne grønnsaker.

Våre bondevenner – en viktig del av matformidlingen

På Geitmyra dyrker vi mye selv i skolehagene våre, og hønene våre er en naturlig del av gårdsdriften. Men vi står ikke alene. Vi samarbeider med flinke og engasjerte bønder som ikke bare leverer råvarer, men også bidrar til å lære barna om hvor maten kommer fra og hva som skal til for å drive bærekraftig matproduksjon.

Bøndene vi jobber med driver svært ulike gårdsbruk. Noen driver stort, andre smått. Noen er økologiske, mens andre bruker mineralgjødsel som en del av jordpleien. Noen har funnet helt egne måter å dyrke og drive på. Felles for dem alle er lidenskapen for jorda, respekten for god jordhelse og dyrevelferd, og ønsket om å forvalte jorda på en måte som gjør den like fruktbar – eller bedre – for kommende generasjoner.

Sammen med disse dyktige bøndene gir vi barna verdifull innsikt i matens vei fra jord til bord – og en dypere forståelse for hva bærekraftig matproduksjon egentlig handler om.

Bjertnæs og Hoel selger poteter under eget merkenavn og disse har blitt til ettertraktede delikatesser. Gården er opptatt av bærekraft, og bruker moderne agronomi til å lage kvalitetsprodukter med lite bruk av sprøytevernmidler og nøyaktig bruk av mineralgjødsel og annen gjødsel. Som de første frilandsgartnere i Norge er Bjertnæs & Hoel sertifisert etter valitetsstandarden Global GAP (Good Agricultural Practice). 

Han kaller sin metode for anarkistisk og holistisk. Grisene og hønene på gården lever på en diett som består av restemat fra den lokale matbutikken. Hvor ellers kan du spise kjøttet fra en gris som har kost seg med rullekake og mango?

- Jeg driver med mange ting fordi det er sånn det blir gøy og interessant. Gården er så liten at alt vi gjør skjer i en randsone mellom skog og dyrka mark, sier Erik.

I tillegg til å være en foregangsgård innen dyrevelferd, har Marianne også tilbakeført hagen utenfor hovedhuset på gården etter modell fra hvordan den var på 1840-tallet, en bugnende, leken og vakker hage. Matkultursenteret i Ringsaker har fått mange fine planter - og mye inspirasjon - av Marianne. 

Osmund Ueland – Farm For Future, Tanzania

Matproduksjon handler også om global rettferdighet. Derfor er Geitmyra i ferd med å etablere et samarbeid med Farm For the Future i Tanzanzia. Den 250 hektar store gården utenfor byen Iringa dyrker flere vekster, blant annet mais og makadamianøtter, både for salg og for å gi næringsrik mat til lokale familier. Gården driver opplæring av barn og unge, og er en veiviser for bærekraftig gårdsdrift i området.

Osmund har bakgrunn fra næringslivet, og var tidligere direktør i NSB og Lillehammer Olympiske Organisasjonskomite. – Vi startet FFF for å vise at det var mulig å utvikle kommersielt landbruk i Tanzania, og på den måten hjelpe folk ut av fattigdom, sier Osmund. 

Vårt mål er å utvikle samarbeidet mellom FFF og Geitmyra ved et utvekslingsprogram.

Flere dyrketips fra Geitmyra