Krydderplantene på Geitmyra
På gården og i besøksdrivhuset dyrker vi mange typer krydderplanter. De setter både farge og smak på maten og vi bruker dem mye i undervisningen. Ta deg en tur rundt og smak på naturen.
Stjernemelde
Stjernemelde er en spennende og allsidig plante som har vært dyrket og brukt i matlagingen i århundrer. De kan brukes ferske i salater, dampes eller stekes som en grønnsak. Bladene kan også brukes til å lage supper, stuing og gryteretter.
Bladene er spiselige og har en mild, nøtteaktig smak. Frøene kan brukes som en kornsort. De kan males til mel og brukes i baking, eller tilberedes som en varm grøt. Frøene kan også spires og brukes i salater eller som garnityr på forskjellige retter. Stjernemelde er rik på vitamin A, C og K, samt mineraler som kalsium, jern og magnesium.
Her på Geitmyra har vi en hel vegg med stjernemelde og den kommer igjen år etter år. Vi bruker den i salater og vi lager også mye klorofyllpesto som barna er med på å sanke inn til.
I denne oppskriften bruker vi både ville og dyrkede grønne urter. Klorofyll er viktig for planters fotosyntese, og betyr rett og slett «grønt blad». Uten klorofyll ville ikke planten vært grønn. Grønne grønnsaker og urter inneholder mye vitaminer og jern, også smaker de så deilig! Dere kan lage pestoen i en morter, kjøkkenmaskin eller med en stavmikser.
Klorofyllpesto
1 stor håndfull friske urter og blader, både dyrkede og ville (stjernemelde, spinat, grønnkål, skvallerkål, ruccola – prøv dere fram)
1 hvitløksbåt
2 ss ristede gresskarkjerner
1 ts salt, helst en grov havsalttype
2 ss sitronsaft
1 ts finrevet sitronskall (økologisk for smakens skyld)
5 ss nyrevet parmesanost
1 dl olivenolje
Skyll urtene godt. Fjern alle tykke og harde stilker og blader. Skrell og grovhakk hvitløken. Riv sitronskallet fint på rivjern. Ha urter, hvitløk, gresskarkjerner og salt i morteren. Knus bladene til du har en grov blanding. Bland inn sitronsaft, revet sitronskall og parmesanost. Tilsett oljen og bland godt. Smak til med salt og pepper.
Pesto smaker godt til det meste!
Ruccola – til mer enn salaten
Ruccola er en type salat med en pepperaktig smak. Kanskje har du fått den oppå pizzaen? Planten har blitt dyrket og brukt i matlaging siden antikken. I Roma og Egypt ble ruccola ikke bare dyrket som en matplante, men også brukt som et afrodisiakum.
Smaken på ruccola kan variere avhengig av hvor den dyrkes og når den høstes. Unge blader har en mildere, nøtteaktig smak, mens eldre blader kan være mer bitre og krydrede.
Ruccola har en tendens til å være selvsående. Hvis du lar den blomstre og sette frø i hagen din, er det sannsynlig at du får nye ruccolaplanter neste sesong uten å måtte så dem selv. Når ruccola blomstrer, utvikler den små, delikate, hvite eller gule blomster som også er spiselige. Disse blomstene har en mildere, søt smak sammenlignet med bladene, og kan brukes til å pynte salater eller andre retter.
Bruk den i salater, i pesto, på pizza og brødskiver, i pasta, som garnityr og kanskje i smoothies? Bruk fantasien og prøv den på det meste.
Prøv ruccola på pizzaen!
Basilikum
Ordet basilicum kommer fra det greske ordet basileus som betyr konge. Basilikum var tidligere en kjærlighetserklæring! I Italia var det vanlig for en kvinne å plassere en potte med basilikum utenfor vinduet sitt hvis hun ønsket å tiltrekke seg en beundrer.
Basilikum har vært forbundet med forskjellige myter og magiske egenskaper. I gammel egyptisk kultur ble det brukt i balsamering, mens i middelalderen trodde man at basilikum kunne beskytte mot onde ånder. Den er også blitt brukt i tradisjonell medisin for å behandle en rekke plager, inkludert fordøyelsesproblemer, hodepine og nervøsitet. Moderne studier viser at planten har antioksidante og antiinflammatoriske egenskaper.
På 1500-1600-tallet ble basilikum populær i Italia, hvor den ble en integrert del av italiensk kjøkken og er hovedingrediensen i Pesto Genovese.
På Geitmyra dyrker vi også storbladet basilikum og kanelbasilikum, men det finnes også søt basilikum. thai-basilikum, sitronbasilikum og hellig basilikum. Det er en av de mest brukte urtene over hele verden.
Tomat og basilikum – en klassiker
Oregano
Oregano er en gammel medisinplante og Hippokrates – legekunstens far – brukte planten som et antiseptisk middel og til behandling av magesmerter og luftveisplager. Den inneholder også karvakrol og thymol som er naturlige insektsmidler. Urten er rik på antioksidanter og inneholder vitamin K (bra for blod og skjelett) og E (bra for immunforsvaret og hud), samt viktige mineraler som jern og mangan (bra for sårheling og skjelett).
Som med basilikumen, mente man også at oregano var en kjærlighetsurt. Med en krans av oregano var du sikret et lykkelig ekteskap. Urten ble også brukt i middelalderen som beskyttelse mot onde ånder og hekseri.
Oregano vokser opprinnelig vilt i fjellområder rundt Middelhavet og navnet kommer fra det greske origanon, som betyr glede av fjellet.
Urten er en superstjerne i det italienske kjøkkenet, men den er også populær i gresk, spansk og meksikansk matlaging. I Mexico er den viktig i taco- og chilirretter.
Prøv litt oregano på potene
Dill
Mange har dill som en soleklar favoritt når de skal spise skalldyr eller gravlaks. Den smaker både av sitron og anis, og ser veldig lekker ut på maten.
Dill har også en lang historie innen folkemedisin, hvor den blant annet ble brukt for å lindre fordøyelsesplager og fremme søvn. I middelalderen trodde man at dill kunne beskytte mot hekseri, og folk bar ofte med seg en liten bunt for å holde onde ånder på avstand.
I tillegg er dill en av få urter som kan få agurker til å bli superhelter—bare legg dem sammen i et glass, hell på lake og la stå. Sylteagurk på et blunk!
½ kg ferdige agurker
1 kg agurk – gjerne sylteagurk
100 g salt
1 l eddik, 7 %
250 g sukker
1 ss sennepsfrø – les om sennepsplanten her
4 stk. laurbærblad
8 stk. hel nellik
6 stk. krondill
Skyll sylteagurkene godt. Bruk en spiss kniv og stikk noen hull i skallet på agurkene. Ha dem i en skål. Rør ut salt i 1 liter vann til 10 % saltlake, og hell over agurkene. Legg en asjett på toppen og legg på et lodd, slik at de holder seg under vann. Sett kaldt og la stå i et døgn. Saltet vil trekke vannet ut av agurkene. Hell av saltlaken og tørk dem. Kok opp eddik, sukker og krydder og avkjøl helt. Legg agurkene i en stor bolle eller i rene, tørre glass, og hell over den kalde laken. La stå i ett døgn. Hell av laken og gi den et nytt oppkok. Avkjøl. Legg agurkene på glass og fyll opp med laken. Skru på lokk og sett kaldt. Agurkene kan spises etter et døgn, men kan med fordel stå i minst to uker for å utvikle smak.
Salvie
Salvie er en urt med sterk lukt! Den er veldig god til fisk som ørret og laks og kjøtt som svin og lam. Har du prøvd salvie og smør på pastaen? Hvis ikke, så har du noe til gode!
Denne urten har vært verdsatt både som krydder og som medisinplante i tusenvis av år. I det gamle Hellas og Roma ble salvie betraktet som en hellig plante, og den ble brukt til alt fra å rense hjem til å forbedre helse og velvære. Den har en lang tradisjon i åndelige ritualer, spesielt i urfolkskulturer, hvor salvie ofte brennes som en røkelse for å rense og beskytte rom og personer.
Salviesmør
100 gram smør
Salvieblader
Brun smøret gyllent i en liten kjele til smøret bruser og det dufter skikkelig godt! Pass på at smøret ikke brenner seg – det skal kun bli nøttebrunt. Trekk kjelen fra varmen og tilsett salviebladene. Server salviesmøret over nykokt pasta, og topp det hele med revet parmesanost.
Pasta med salviesmør
Isop
Isop har en litt bitter, mynteaktig smak. Den har små, nydelige blomster og kan pynte opp både mat og drikke.
Som krydder brukes isop i fet mat. Den tar bort transmak på fet fisk og er derfor et utmerket krydder for sild. Blad og blomster gir en bittersøt smak til sitrondrikk og kan også brukes i salater og grønnsaksupper.
I bibelske tider ble isop sett på som en hellig plante og nevnes flere ganger som et symbol på renselse og offer. Den ble brukt til rituelle renselser og var verdsatt for sine antiseptiske egenskaper. Innen folkemedisin har isop vært brukt til å behandle luftveisproblemer som hoste og astma.
Isop er også en prydplante som tiltrekker bier og sommerfugler.
Pynt maten med isop
Bladpersille og kruspersille
Persille er noe av det vi bruker mest av her til lands. Med en mild, pepperaktig smak kan den heve ethvert måltid. Det finnes to hovedtyper persille: kruspersille, som har krøllete blader, og bladpersille (eller flatbladet persille), som har en mer intens smak, Persille er også rik på vitaminer og antioksidanter, spesielt vitamin C og K.
Historisk sett har persille vært assosiert med alt fra helbredelse til overtro. I antikkens Hellas ble persille ansett som hellig og brukt i seierskranser for atleter. I folkemedisin har den blitt brukt for å støtte fordøyelsen og som et vanndrivende middel.
Har du en bunt med litt vissen persille, kan du lage nydelig pesto av den. Se oppskrift lenger opp.
Prøv falaffel i vaffel med kikerter og persille.
Karve
Karve og karvefrø har en karakteristisk smak. Det er mest frøene som brukes, og de smaker intens, litt som lakris og fennikel. De brukes i brød og supper, og her i Norge kjenner vi den i tradisjonelle retter som surkål og rakfisk. Det lages også oster med karve i. Prøv å tilsette litt karve neste gang du baker.
Også karven er kjent for sine medisinske egenskaper. I folkemedisin ble den ofte brukt for å lindre fordøyelsesproblemer, som oppblåsthet og kolikk, og for å fremme appetitten. I tillegg har karve blitt brukt som et naturlig middel mot forkjølelse og hoste.
Lag surkålen selv. Morsom gave også.