Dyrking

Vi dyrker frukt, bær, urter og grønnsaker i skolehagen og på gården, og vi har seks høner og to haner. Vi dyrker etter regenerative prinsipper. Det betyr at vi komposterer matrester og planter og bruker komposten til å dyrke, og at vi også bruker hønsebæsj som næring i kompost og jord. Vi er opptatt av hvordan dyrkingen kan lære barn om naturens kretsløp og prosessene som ligger bak all maten vi spiser. 

Regenerativt landbruk

All jord, enten det er potta med tomatplanten i vinduskarmen eller jorda i de endeløse hveteåkrene som gir oss vårt daglige brød, er avhengig av balanse. Jorda må, kort fortalt, få tilbake like mye som den har gitt. Litt dårlig stell i kjøkkenhagen kan noen dårlige tomater. I større skala er konsekvensene langt mer dramatiske. Mange steder har rovdrift på jorda forvandlet tidligere fruktbare jorder til ørkenliknende sletter.

Andre steder kan man få rike avlinger, år etter år, århundrer etter århundrer. Denne suksessen, enten det er liten eller stor skala, er avhengig av at man tilfører næringsstoffer, enten gjennom flomvann som legger igjen ny jord, gjødsel fra husdyr, gjennom å dyrke nitrogenfikserende vekster, kompost eller mineralgjødsel. Eller aller helst en kombinasjon av ulike tiltak: Først det som finnes på gården eller i hagen, så det man kan få fra omgivelsene, og i mange tilfeller også tilføring av essensielle næringsstoffer.

Regenerativt landbruk er et begrep som forener ulike typer praksis, et litt knotete begrep for det grunnleggende prinsippet som egentlig gjelder for alle bønder til all tid: Å etterlate seg jorda i samme stand som da man begynte å dyrke den. Eller bedre.

Skolehagen

I Geitmyra skolehage dyrker vi ett mål med jord. Geitmyra skolehage ble etablert i 1909, og er Norges største og eldste skolehage. Den eies og drives av Oslo kommune. Skolehagen ligger som en grønn oase midt i Oslo. Vil du lese mer om Geitmyra skolehage, se Oslo kommunes presentasjon av skolehagen her.

Gården

På Geitmyra har vi drivhus hvor vi dyrker tomater, paprika, chili og andre vekster som krever litt ekstra varme. Vi har urtebed på tunet og vekstkasser med blant annet grønnkål vi kan høste til langt ut i februar.

I 2023 åpner vi også besøksdrivhus i Geitmyra skolehage. – Med drivhuset kan vi utvide dyrkesesongen og få inn mange flere barn i skolehagen. Vi ønsker at drivhuset skal bli et nytt møtested i bydelen og et lavterskeltilbud for barn, ungdom og barnefamilier gjennom matlagingskurs, dyrkekurs og åpne publikumsarrangementer, sier daglig leder for Geitmyra Oslo, Renate Fugleseth. Ta en snikktitt på drivhuset her.

Våre bondevenner

I tillegg til grønnsakene vi dyrker selv i hagene på våre matkultursenter, og hønene som er en del av staben, har vi samarbeid med mange flinke bønder, som leverer oss mat, og er med å formidle kunnskap om matproduksjon til barna.

Bøndene driver veldig forskjellige gårdsbruk, noen er store, noen små, noen driver økologisk, andre bruker mineralgjødsel som en del av jordpleien, og noen har utviklet helt egne måter å dyrke å drive på. Felles er at alle brenner for jorda, og er opptatt av god jordhelse, god dyrevelferd og å etterlate seg jorda i samme stand som da man begynte å dyrke den. Eller bedre.

Åsmund Bjertnæs – Bjertnæs og Hoel, Nøtterøy

Åsmund Bjertnæs dyrker poteter og salat på Nøtterøy. Denne delen av Vestfold har noen av de eldste landbruksområdene i Norge, og det hender at bøndene finner flere tusen år gamle steinredskaper når de pløyer jorda. 

- Det forplikter. Her har det vært dyrket grønnsaker i tusenvis av år. Det skal vi fortsette med. Samarbeidet med naturen er noe av det vi liker så godt med planteproduksjon. Jord, sol og vann er naturens elementer som plantene er avhengig av for å vokse. Som gartnere kan vi påvirke dette samspillet i produksjonen til det beste for jord, planter, natur og måltid, sier Åsmund. 

Bjertnæs og Hoel selger poteter under eget merkenavn og disse har blitt til ettertraktede delikatesser. Gården er opptatt av bærekraft, og bruker moderne agronomi til å lage kvalitetsprodukter med lite bruk av sprøytevernmidler og nøyaktig bruk av mineralgjødsel og annen gjødsel. Som de første frilandsgartnere i Norge er Bjertnæs & Hoel sertifisert etter valitetsstandarden Global GAP (Good Agricultural Practice). 

Erik Røed – Herfragården, Sokna

Erik er den tidligere Geitmyra-læreren som ble bonde. På sin mangfoldsgård på Sokna dyrker han nettopp mangfold: Han har høner som går ute på et stort jorde og produserer de beste eggene vi vet om - og som er slektningene til hønsene på Geitmyra. Han har bier, og er opptatt av å tappe honning mange ganger i sesongen, så man kan smake alt fra bringebærblomster og lyng - til sekret fra bladlus. Sammen med kona Gry Aalde dyrker han mer enn 50 ulike grønnsaker, fra asiatiske kålvekster som er klare til å spises på våren, til grønnkål, som de høster etter at snøen har kommet på vinteren. 

Han kaller sin metode for anarkistisk og holistisk. Grisene og hønene på gården lever på en diett som består av restemat fra den lokale matbutikken. Hvor ellers kan du spise kjøttet fra en gris som har kost seg med rullekake og mango?

- Jeg driver med mange ting fordi det er sånn det blir gøy og interessant. Gården er så liten at alt vi gjør skjer i en randsone mellom skog og dyrka mark, sier Erik.

Marianne Olssøn – Hovelsrud, Ringsaker

Sammen med mannen Are driver Marianne familiegården Hovelsrud på Helgøya. I 2017 la de om kyllingproduksjonen på gården, de bygde nye fjøs der kyllingene har større plass og får anledning til å leke og leve gode liv. 

– Vi bruker Ranger Gold, en kylling som er saktevoksende, med gode, sterke bein og mer fargerike fjær. Den er godt egnet for økologisk produksjon. De er spreke, de elsker å vagle, de hopper og flasker — og de liker seg godt ute. Og de får den tiden de trenger til å vokse seg store, forteller Marianne.

I tillegg til å være en foregangsgård innen dyrevelferd, har Marianne også tilbakeført hagen utenfor hovedhuset på gården etter modell fra hvordan den var på 1840-tallet, en bugnende, leken og vakker hage. Matkultursenteret i Ringsaker har fått mange fine planter - og mye inspirasjon - av Marianne. 

Osmund Ueland – Farm For Future, Tanzania

Matproduksjon handler også om global rettferdighet. Derfor er Geitmyra i ferd med å etablere et samarbeid med Farm For the Future i Tanzanzia. Den 250 hektar store gården utenfor byen Iringa dyrker flere vekster, blant annet mais og makadamianøtter, både for salg og for å gi næringsrik mat til lokale familier. Gården driver opplæring av barn og unge, og er en veiviser for bærekraftig gårdsdrift i området.

Osmund har bakgrunn fra næringslivet, og var tidligere direktør i NSB og Lillehammer Olympiske Organisasjonskomite. – Vi startet FFF for å vise at det var mulig å utvikle kommersielt landbruk i Tanzania, og på den måten hjelpe folk ut av fattigdom, sier Osmund. 

Vårt mål er å utvikle samarbeidet mellom FFF og Geitmyra ved et utvekslingsprogram.