Matlaging er naturfag i praksis
Selv i den enkleste og vanligste matlagingen skjer det kompliserte biologiske, fysiske og kjemiske prosesser. Tenk bare på brøddeigen: Mikrobiologi som bakterier og gjærsopper – sammen med enzymene i melet – setter i gang reaksjoner du vil kjenne igjen fra naturfagundervisningen på skolen.
Gjærcellene lager fest på sukkeret i melet, og når de har spist, vil gassen som gjærcellene «promper», skape bobler i deigen og få brødet til å heve seg. Eltingen gjør deigen varmere og «vever» glutentrådene over hverandre til de former et smidig nett. Det er glutennettet som hindrer gassboblene fra å lekke ut av deigen, og derfor blåser den seg opp som en ballong. Når du til slutt steker brødet, gjør varmen at nettet «stivner» og gassboblene blir fanget i deigen. Dem finner du igjen når du skjærer en brødskive: Da ser du at brødet er porøst, med mange små hulrom inni.
Du kan gjerne si det sånn at matoppskriften er et mattestykke hvor tallene er byttet ut med ingredienser i riktige mengder. I oppskriftsregnestykket leser du også av riktig rekkefølge, hvor mye varmeenergi som må til, og hvor lang tid du trenger for at den ferdige maten både skal se deilig ut og smake godt. Og det beste er at når oppskriftsregnestykket er ferdig løst, sitter du igjen med en herlig matrett du kan spise selv, eller servere til familien eller vennene dine.
