Den korte historien om grisen
Lykkelig gris
Vi må ikke glemme grisen. Makan til interessant dyr finnes ikke. Grisen er på mange vis veldig lik oss mennesker: Den lever i lojale familiegrupper, og hele flokken forsvarer hverandres barn.
Grisen er altetende, tilpasningsdyktig, smart og elsker å leke. I tillegg er den renslig: Den har faste plasser å gå på do på (akkurat som oss.)
Har du en gang sett en flokk glade griser få utfolde seg utendørs, glemmer du det ikke. Kanskje det kjipeste vi mennesker gjør mot noen type dyr, er at vi holder 99,9 prosent av alle verdens husdyrgriser innendørs hele livet?
Dessverre bor også de fleste grisene altfor trangt, og det skaper dårlig trivsel, og dyr som ikke har det godt nok.
Noen har regnet ut at det finnes nesten sju hundre millioner husdyrgriser. En gris som skal til slakting, veier som regel rundt hundre kilo, så det gir nesten ti kilo grisekjøtt til hvert eneste menneske på jorda. Siden det er nokså mange som av religiøse årsaker ikke spiser grisekjøtt, må det bety at de andre spiser desto mer.
De siste årene har kokker og mange andre vært opptatt av at maten både skal ha god kvalitet og være økologisk bærekraftig – og ikke minst at dyrene må behandles best mulig. Vi på Geitmyra er enige i det. Vi vet nemlig at dyr som har hatt det godt, gir mye bedre kjøtt enn dyr som for eksempel aldri har sett sola, eller som har bodd altfor trangt.
Det går fint an å kjøpe svinekjøtt fra noen som har grisene utendørs hele sommeren, så det beste er kanskje å bli kjent med en bonde som gjør det sånn.
Spesialkjøtt som dette koster kanskje litt mer, men vi kan vel heller klare oss med litt mindre porsjoner? Å vite at grisen har hatt et godt liv, gjør i hvert fall måltidet mye bedre!
Langtidsstekt gris i pita