William (17) står foran Geitmyra-skiltet og ønsker velkommen. Siden 2020 har han vært en av juniorkokkenes ansikt utad. I løpet av 2023 har vi fått 41 nye medarbeidere og 29 av disse er mellom 13 og 17 år. De jobber som juniorkokker og – gartnere i Oslo, Ringsaker, Kristiansand og Tønsberg.

“Velkommen til drømmeland!”

— William, juniorkokk på Geitmyra

William Wiland har vært på TV, i avisen, på TikTok og på mange arrangementer rundt omkring i byen. – Jeg er nesten blitt kjendis på Sagene, forteller han. Som Sagene-gutt har han vært i Sagene Avis mange ganger allerede. Nå går William på Restaurant og matfag på Etterstad VGS for å bli kokk.

Hadia Mirza er 16 år og kommer fra Bydel Grorud. Familien kommer fra Pakistan, men hun er født og oppvokst i Norge. Hun går på Kuben VGS og har allerede en god del verv. Hun er en som stiller opp og tar ansvar: – Jeg passer på alle juniorkokkene rundt meg, forteller hun. Og det er tidvis litt å holde styr på!

Siden 2020 har vi jobbet med prosjektet Juniorkokk i jobb og har hatt rundt 100 ungdommer på kurs og fulgt dem videre ut i sin første jobb. I sommer ansatte vi også juniorgartnere for aller første gang. Over 120 søkte på de 12 gartnerjobbene.

I år har kokkene og gartnerne vært med på mange arrangementer: prisutdeling, overskuddsbord, Verdens Kuleste Dag, foodtruck, cateringoppdrag, Aschehougs berømte hagefest, laget mat med indisk stjernekokk og skapt magi på matfestivaler. Og så har de lært selveste Bill Gates å kutte grønnsaker. – Takk for at dere involverer barna. Vi trenger dem for å vise vei, sa Bill Gates da han besøkte Geitmyra. Sammen med juniorkokkene, Andreas Viestad og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim, lagde han Geitmyras berømte linsegryte og snakket om helse, ernæring og matlagingsferdigheter.

NRK: Unge kokker lager mat med Bill Gates

Ungdom vil og kan jobbe og vi jobber videre med å utvikle Juniorkokk i jobb. 2024 blir et spennende år der vi kommer til å se mye mer av de flinke kokkene våre.

Matglede for de minste

Jeg har fanget torsk en gang. Og den hadde bart. Stemningen er rimelig god på Geitmyras barnehagekurs der 4-5 åringene skal lage asiatisk fiskesuppe. På fjøla ligger en diger sei – rett fra fiskebrygga.

I år har vi hatt flere kurs for nybakte småbarnsforeldre i Oslo der våre flinke kursholdere lærer bort hvordan vi kan lage god, trygg og næringsrik mat for de aller minste.

Nytt av året er barnehagekurs på hjul på Geitmyra Ringsaker, grønn pop up-festival i barnehager i Kristiansand, barnehageinspirasjonskurs og veiledning for alle matansvarlige i kommunale barnehager.

Noen voksne tror at barna ikke liker fisk. Det tror ikke vi på Geitmyra noe på! For vi har sett at barnehagebarn elsker fisk. Fisk er ikke bare fisk. Når barna selv har vært med på å tilberede fisken, lage knekkebrød, kuttet grønnsakene og ristet sitt eget smør, er det ikke noe problem å smake.

Inspirerende mat- og helseundervisning

6 934 skoleelever har besøkt et Geitmyra-senter i løpet av året. Vi har hatt ukesundervisning i Ringsaker og Kristiansand. I Oslo har vi hatt matnyttig matte, samisk, smak kulturen, spiselig naturfag og et bærekraftig måltid med fisk. På vårt nye senter i Tønsberg har vi hatt 10 000 år med mathistorie på én uke.

Som alltid er det fokus på matglede og med gode råvarer i sesong som utgangspunkt. Vi knytter dyrking og matlaging sammen med naturfag, historie, geografi, norsk og matematikk.

I strategien for 2023-2027 står det at vi skal ta plass i alle landets skolekjøkkener med inspirerende mat- og helseundervisning. For å nå enda flere, har vi også begynt med digitale seminarer der vi tar utgangspunkt i en råvare. I år har vi hatt potet og korn på blokka. Det blir flere digitale møteplasser neste år.

Via skoleportalen Salaby har vi nådd nærmere 9 000 med vårt undervisningsopplegg i mat og helse.

10 000 år med mathistorie

Et av årets høydepunkter var åpningen av Geitmyra Tønsberg. 23. september kunne vi endelig åpne hagen og dørene til det ærverdige herskapshuset, Løkken, ved foten av Slottsfjellet.

Hvert Geitmyra-senter har sin unike faglige profil, og på Geitmyra Tønsberg handler det om mathistorie. I Norges eldste by, på historisk grunn, lærer vi barna historie gjennom mattradisjoner fra ulike epoker. Med kokegrop, mat på bål, eksotiske krydder som kom til byen for hundrevis av år siden og masse annet gøy.

I løpet av én uke skal barna få med seg 10 000 år med matkultur. For 10 000 år siden var vi sankere. Hva sanket vi og hva levde vi av? Vi skal gi barna en forståelse av hva som er likt. Vi sanker fremdeles ville vekster, bær og frukt. Uka på Løkken blir delt opp etter epoker og råvarer. Bli med til middelalderen.

Siden åpningen har vi hatt 730 elever innom Geitmyra Tønsberg. På åpningsfesten fant nærmere 2500 veien til matfesten der det ble servert andehjerter, helstekt gris, blåskjell og østers. Sammen med smeden kunne barna også smi sin egen spiker. På høstefest uka etter kom det omtrent like mange. Ønsket ble oppfylt: Ingen ville hjem!

I høst fikk vi også besøk av 65 ambassadører fra ulike land på én gang. Å lære barn hvor de kommer fra gjennom matkultur, er en universell tanke som alle kulturer forstår. Hvem vet: Kanskje det dukker opp et og annet Geitmyra andre steder i verden en gang i framtida?

Geitmyra Tønsberg er også et vindu mot matnæringa og produsentene i Vestfold og Telemark. Dette er en region som dyrker nærmere 30% av grønnsakene i Norge, og det skal vi løfte fram! Den praktfulle hagen på Løkken er åpen for alle, og det skal bugne av spennende, historiske og nyttige vekster.

Gaven fra Frebergs vil gi barn og unge i Vestfold og Telemark store matopplevelser! Nationen: Strømmet til Geitmyra
Tønsbergs Blad: – Vi har aldri følt oss mer velkommen!
NRK: Første dag med undervisning på Geitmyra Tønsberg

Matlaging som fritidsaktivitet

For en god idé! I hele høst har vi hatt et Etter skoletid-tilbud for barn fra 5.-7. klasse i Oslo, Kristiansand og Ringsaker. Her har vi hatt gårds- og mataktiviteter og juniorkokkene våre har hjulpet til.

I prosjektet Læringsrik mat i Agder jobber Geitmyra Kristiansand med å gi maten på SFO et skikkelig løft. Vi tror på at matglede og kunnskap skaper endring. Vi inspirerer både ansatte og barna til å bli nysgjerrige på maten og bli enda flinkere til å tilberede den. Målet er å skape varige endringer.

Samtidig utdanner vi elevene på tredje og fjerde trinn til Matagenter. Matagentene skal ha en større rolle i matlagingen med ansvar for å tilberede, presentere og servere ulike retter. Gjennom kursene på Geitmyra får de nye matopplevelser, lærer om grunnsmakene, kutteteknikker, ulike råvarer, bærekraftig mat og kjøkkenhygiene. Barna blir også gode rollemodeller for yngre barn.

I høstferien har vi hatt kokkeskole på alle våre sentre og i sommer har vi både hatt kokkeskole, sommerskole og AKS/SFO på våre sentre. På sommerskolen, DET FANTASTISKE HAVET, har vi hatt fokus på råvarer og bærekraft. Hvordan kan vi bruke ressursene fra havet uten at vi ødelegger for de som kommer etter oss.

Enda flere grønne fingre

Når Geitmyra Ringsakers åpnet drivhuset i høst, var det juniorkokkene som sto for mye av formidlingen. – Å bruke ungdom til formidling til barn, er helt gull. De har en helt annen måte å snakke med barna på, sier Inger-Marie Lupton, daglig leder på Geitmyra Ringsaker. Hun er mektig imponert over innsatsen til ungdommen. – Vi er så glade og stolte for at vi har fått denne gjengen, som selv har søkt på jobb, gått på intervju og nå er en del av gjengen her Geitmyra. De jobber beinhardt og er fantastiske folk!

Drivhuset skal fungere som et ekstra klasserom der barna skal få bli med på dyrking og mataktiviteter.

På alle våre sentre jobber vi med pedagogisk dyrking. I høst tok vi det første spadetaket til det som skal bli et eget undervisningsdrivhus for barn og ungdom i Oslo. Når vi åpner til våren kan vi ta med enda flere barn for å lære om jorda, urban dyrking og spiselige vekster.

Vi har allerede loddet interessen med 8 dyrkekurs for familier gjennom hele sommerferien. 40 ivrige familier stilte opp med iver og interesse. – Vi bør egentlig lage TV-serien Hele Norge dyrker, sier gartneren vår, Maren Lømo.

– Geitmyra er fantastiske ambassadører for hele næringen

Hvordan kan vi sammen rekruttere flere unge inn i matnæringen? Det var spørsmålet da aktører i og utenfor bransjen møttes på Geitmyra tidligere i år. Vi ønsker å bygge kompetanse og gi kunnskap til alle unge om hvilke muligheter som finnes. Men hvordan gjør vi det på en måte som når flest mulig og som fører til konkrete endringer?

– Det er helt avgjørende at vi satser på barn og unge, sa Andreas Viestad da han, sammen med juniorkokkene, mottok Landskonferansens Kompetansepris 2023 under NHO Reiseliv Landskonferansen for Restaurant- og matfag. – Denne prisen er ikke en pris for det vi har gjennomført – den er en pris som markerer starten på arbeidet vi alle skal gjøre.

Det var en samlet jury som stod bak avgjørelsen, som i år hadde lagt særlig vekt på noen utvalgte områder: synliggjøring og rekruttering; matglede og kunnskaps-formidling; og arbeidskraft, bærekraft og skaperkraft.

– Geitmyra matkultursenter for barn har siden 2011 jobbet målrettet med å øke kunnskapen for norsk mat og matproduksjon, og ikke minst gitt mange barn og unge praktisk erfaring med det som er en fantastisk bransje og næring. De er verdige vinnere av denne prisen og det er gledelig å høre at de vil bruke prisen til å fortsette dette gode arbeidet, sa Henrik Hamborg, politisk rådgiver for kompetanse og rekruttering i NHO Reiseliv. – Geitmyra har vært – og er – fantastiske ambassadører for hele næringen. Ikke bare har de funnet en suksessoppskrift som skaper engasjement og matglede i tidlig alder, men de har også hatt særlig fokus på en gruppe barn og unge som ofte kan bli stående litt utenfor i samfunnet, og har dermed også blitt en viktig integreringsarena.

Andreas Viestad med juniorkokkene William og Hadia

Smakfulle familiefester

Hvert år arrangerer vi store familiefestivaler på våre sentre og over 12 000 små og store har fått smaken på østers, tang, hjemmelaget tran, blekksmoothie, blåskjell, gresskarvafler, gresskargløgg og mye annet på sjømat- og halloweenfestene våre.

Under SMAK VERDEN i Kristiansand kunne barna smake på flate brød fra hele verden, grille makrell med japansk glace, lage is med granskuddsirup og pizza med speka kje. Blant annet.

“Det gir oss enormt mye energi og glede å se så mange nysgjerrige barn som tør å smake!”

Geitmyra på hjul

Vi har ikke bare besøkt barnehager. Vi er så heldige at vi blir invitert til mange arrangementer. Vi får delt matglede og kunnskap til flere og de fine ungdommene våre får vist hva de kan.

Vi har hatt overskuddsbord i bydelene, vi har i år igjen vært på VKD men denne gangen lagde juniorkokkene maten til alle de frivillige og solgte mat fra foodtruck til de besøkende. Vi har vært på Framtidsuka i Halden, laget storfin lunsj med lærlinger og kokker under MatLarm, vært på Miniøya, Dyrskur´n, på Færderseilasen og på glade Matlystdager. Vi har besøkt økouka, laget mat på Lindesnes Fyr, hatt bålmatkurs med DNT, deltatt på Landbrukets dag og åpnet det nye Redd Barna-huset i Oslo. For å nevne noe.

Vi er barnas stemme!

Vi skal være barnas stemme. Derfor er det naturlig for oss å samarbeide med andre som ønsker det samme som oss. Akkurat nå jobber vi sammen med Nasjonalforeningen for folkehelsen, Redd Barna, Unicef, Norges Tannlegeforening, Kost- og ernæringsforeningen, Kreftforeningen, Frisk uten sukker, Forbrukerrådet og Tine Sundfør i med å få implementert et lovforslag som forbyr reklame av usunn mat og drikke mot barn under 18 år.

1 av 5 barn i Norge er overvektige. Forskning viser oss at det er en klar sammenheng mellom barns kaloriinntak og mengden reklame for usunn mat og drikke de eksponeres for. Reklame virker. Derfor er det så viktig å begrense omfanget og sørge for bedre beskyttelse av barn og unges helse.

– Vi må få på plass et rammeverk som beskytter barn og unge mot reklame for usunne varer og vi må øke kunnskapsnivået om hva som er god mat, innledet Andreas Viestad med da Geitmyra-alliansen samlet seg på Geitmyra gård i desember.

– På Geitmyra er vi gode til å se ting i ulik høyde. Vi må heve blikket, men vi må også senke det. Ned i barnas øyehøyde. Hva er det de ser når de går i butikken, spør Eivind Løvdal i debatten med stats-sekretæren for Helse- og omsorgsdepartementet og fagsjef for sunnhet og ernæring i Norges Gruppen.

Aftenposten: Vi må lære å snakke om fedme uten at vi snakker om slanking.

– Vi behandler altfor ofte kosthold som en privatsak, og lar det være opp til hver familie å ta så gode matvalg de kan, eller har råd til. Debatten om barns kosthold bør løftes som den store samfunnsutfordringen – og muligheten – det faktisk er. Og det er politikerne som sitter med verktøy-kassen, skriver Folkelig, Sunnere Barn, Unge Kokker, Smaksskulen og Geitmyra i en kronikk i Nettavisen.

Ti råd til politikerne for å løse store samfunns-utfordringer og gi barna våre best mulig framtid.

– Hva vil dere gjøre for å sikre at barna får den matkunnskapen de trenger for å ta godt vare på seg selv, på andre og på planeten vår? Eivind utfordret politikerne fra alle partier under åpningen av MatLarm i høst. – Vår erfaring, etter 12 år med Geitmyra, er at de aller fleste barn ikke lærer å lage mat hjemme. Det går på tvers av sosiale lag og det går på tvers av geografien. Det er kunnskap som altfor mange ikke har. For mange er mat- og helsefaget et perifert fag i skolen. For oss er det et av de viktigste fagene. Det å lære folk å ta vare på seg selv, kan ikke bare overlates til foreldrene.

Og vi blir lagt merke til: – Kanskje har det aldri tidligere i historien vært like viktig for folk her i Norge å være opptatt av hva vi spiser, skriver Tønsbergs Blad på lederplass. – Å formidle glede over mat som samtidig er sunn og næringsrik og sette pris på den gode råvaren. Dette har ikke bare med god smak og god helse å gjøre, men også med en forståelse av hvor maten kommer fra og hvordan sunn mat blir til. Og med å kjenne sin egen by og dens omgivelser.

– Å lage sunn og god mat er en av de viktigste kunnskapene et menneske kan ha. Det fører til gode liv og god helse. Nylig deltok jeg da Geitmyra Tønsberg matkultursenter åpnet sine lokaler nær Slottsfjellet i Tønsberg. Matkunnskap for barn er beredskap. Barn lærer å lage sunn mat, smake nye smaker og forstår matens verdi og hvordan mat produseres, sa Kathrine Kleveland under trontaledebatten i høst.

Og for å sitere Venstres Ola Elvestuen: – Geitmyra trenger mer penger til den viktige jobben de gjør!

Mat er felleskap

På Geitmyra legger vi stor vekt på måltidet. Vi dekker bord med lys og servietter. Vi sitter sammen rundt bordet og snakker om ulike ting som opptar oss. Fellesskapet rundt mat er grunnleggende. Barn kan lage mat. Når barna våre lærer å lage mat, gir vi dem kunnskap de kan dra nytte av resten av livet. Opplevelsen av å lage noe sammen, spise sammen, av å høre til, av å kunne bidra inn i et fellesskap er basale, menneskelige behov.

Også de voksne finner veien til Geitmyra. Vi har hatt besøk av politikere og embetsfolk som vil høre mer om arbeidet vårt med å rekruttere til matnæringa, om juniorkokker og -gartnere i jobb og om hva vi ønsker å få til – nemlig å lære alle barn å bli glad i mat som gjør godt for kropp og klode.

Det har skjedd mye på Geitmyra i 2023, men ingenting av dette hadde vi fått til uten hjelp fra våre frivillige og støtte fra bidragsytere. Dere er viktige i arbeidet med å nå alle barn og ungdom. Tusen, tusen takk!

Vi gleder oss til å treffe enda flere barn og ungdom i 2024.

Tusen takk for året som har gått!

– Snart har vi Norges yngste arbeidsstokk! Året på Geitmyra