Er vi en sjømatnasjon, Bjørnar Skjæran?

Kan Norge fortsette å kalle seg en sjømatnasjon hvis vi ikke får nye generasjoner til å spise fisk, spør Andreas Viestad, grunnlegger av Geitmyra matkultursenter for barn.

Hver dag står norsk sjømat på bordet over hele verden. 2021 var et rekordår for norsk eksport, 3,1 millioner tonn sjømat til en verdi av 120 milliarder kroner ble sendt ut av landet. Hver dag fylles 42 millioner tallerkener med norsk torsk, sei, hyse, sild og laks i Japan, Spania, Italia, Brasil og flere titalls andre matnasjoner hvor alle vet at det fineste man kan spise er sjømat. 

Samtidig opplever vi en langsom, men dramatisk reduksjon av det norske forbruket. De offisielle tallene sier at vi nå spiser mindre enn 30 kilo sjømat, mens forskningssjef i forskningssjef i NCE Seafood Björgólfur Hávarðsson mener at tallene i virkeligheten er under 20 – hvis man fjerner skinn og bein. Spesielt bekymringsverdig er det at denne nedgangen er størst blant barn og unge. Siden 2012 har sjømatforbruket blant unge blitt redusert med mer enn 40 prosent. 

Kan vi fortsatt kalle oss en sjømatnasjon?

Vi er en stormakt innen sjømateksport. Men kan vi fortsatt kalle oss en sjømatnasjon hvis vi selv slutter å spise fisken? Etter mange år med en negativ utvikling, er dette noe fiskeriminister Bjørnar Skjæran må ta stilling til. Og det haster!

Politikk er det muliges kunst. Og mens man kan forby tobakk eller andre ting som er usunne, kan man ikke vedta at barn og unge skal spise mer fisk, eller at foreldre skal servere det. Vi vil ikke, og kan ikke, ha politikere og myndigheter som blander seg i høyst private anliggender – selv ikke når det er viktig for nasjonens helse og identitet. 

Men det myndighetene kan, er å tilrettelegge for at nye generasjoner blir glad i den sunne og gode maten fra havet. Derfor er det paradoksalt at samtidig med at tallene på sjømatforbruket blant unge har stupt de siste årene, har pengene som går til tiltak for å inspirere barn og unge til å spise mer sjømat også blitt kraftig redusert.

Et sjøslag vi kan vinne

På Geitmyra matkultursenter for barn har sjømat vært en viktig del av vår spiselige undervisning siden vi åpnet for over ti år siden, og på våre sentre i Oslo, Ringsaker, Kristiansand og Trondheim lærer unger å tilberede – og elske – sjømat. Gjennom arbeidet vårt har vi utfordret mange av mytene som finnes om barn og sjømat. Den første er at barn ikke liker fisk. Når fisken er god, elsker de den! Hver uke har vi unger med bakgrunn fra norske kystkommuner eller innlandsbygder i Norge, Pakistan og Somalia som aldri før har smakt fisk – og som elsker det de spiser. Hver uke har vi unger fra by og bygd som forteller at deres foreldre aldri tilbereder fisk, enten fordi de selv ikke vet hvordan, eller fordi de tror at barna ikke vil like det. 

Vi vet at Norge kan bli en stor sjømatnasjon, ved at vi sender vår sjømat til hele verden, men også ved at vi viser fram en kjærlighet og begeistring for sjømaten vår. Det er en kamp om de oppvoksende generasjoner. 

Det er et sjøslag vi kan vinne – og som det er verd å kjempe.