Fiskemoro på Geitmyra Kristiansand

Tekst: Mona Ek Foto: Pia Sundnes 

– Det er ikke lov å røyke før man er atten, roper én av elevene. Fisk kan du røyke, svarer Helene Gjesteland og setter brettet med laks inn i røykeovnen. På forhånd er fisken speket med salt og sukker av elevene. Nå skal den bli deilig pålegg. 

Helene viser fram laksen som elevene har speket med salt og sukker. Laksen skal kaldrøykes noen timer i røykseskapet.

Laksen – og all annen fisk – er barna med og henter på fiskebrygga. Der står Marcus, fiskeentusiast og “verdensmester” i filetering, og hjelper dem. I dag skal de få med seg noe helt spesielt, rogn og melke. Noe Marcus spiser hver dag. 

Her i Kristiansand får barna en hel uke sammen på Geitmyra og vi har fått lov til å være med som flue på veggen. I denne uka handler skoleundervisningen om maten vi spiser, hvor den kommer fra og hva den gjør med oss, med kloden vår og hvordan valgene vi tar har konsekvenser. – Denne uka fyller vi til randen med kunnskap, forteller Nicolai Brenna Ertzeid. – Men det er viktig at det er gøy også, legger han til. I friminuttene er det lek og quiz som står på timeplanen. At barna får være sammen om matlaging og måltider i en hel uke, gjør noe med klassemiljøet. 

Nicolai oppsummerer uka med elevene, før de tar fatt på ukas siste undervisningsøkt på kjøkkenet.

På Geitmyra Kristiansand spiser elevene sjømat hver dag. I tillegg til røkelaks lager de fiskekaker, klippfiskgrateng, fiskesuppe, blåskjell og krabbesalat. De rister smør, lager yoghurt, kremost og prim. De lager brød, lærer om kornsorter og bruker både tang, råkost og insektsmel i brødene. På torsdagen står det koldtbord på menyen og det er skikkelig stas. Da skal alt barna har laget gjennom uka, på bordet. Og det er ikke lite. 

Hjemmelaga yoghurt. Til koldtboret smaksettes yoghurten med krydder og urter og blir til kremost.

Prosessene henger sammen. På mysen fra yoghurten lager elevene sin egen prim.

På Geitmyra er vi opptatt av hvor maten kommer fra og hva som er sunt og godt for kroppen. Elevene lærer om næringsstoffer. Om raske og langsomme karbohydrater, om mettet og umettet fett og om proteiner. Men mat er mer enn mat. Mat er historie, geografi, matte, språk og kjemi. 

Apropos kjemi. En del av undervisningen handler om ulike konserveringsmetoder og mattradisjoner. Helt siden steinalderen har vi røyket mat. Den viktigste hensikten med røyking er er å få maten til å holde seg spiselig lenge. Og så smaker det skikkelig godt. I tillegg til å speke og røyke laksen, lærer elevene om salting, syrning, tørking og sylting.  

Hvorfor og hvordan konservere en agurk? Nicolai holder opp sylteagurk som elevene har sylta selv.

Glad høne, gode egg. Før elevene lager eggerøre reflekteres det over hvor eggene kommer fra og hordan hønene har det.

Sprøstekt grønnkålchips som tilbehør.

I løpet av uka blir elevene godt kjent med råvarene. Hele fisken skal dissekeres og de går gjennom hele næringskjeden. – Hva er egentlig bærekraft? Vi må gjøre det så konkret som mulig, forklarer Nicolai. På Geitmyra utnytter vi hele råvaren. I tillegg til at vi tørker fiskeskinnet og bruker det som snacks, bruker vi fiskebeina til kraft og har loddtrekning om hvem som får lov til å spise fiskeøyet. Det er mange som hiver seg med i konkurransen.  – Vi må utfordre sansene våre og pirre nysgjerrigheten. Barn tør å smake og de synes det er morsomt, fortsetter han. Ved siden av står Elise (12) og steker rogn og melke. – Hvem vil smake, roper hun. Det viser seg at elevene er langt tøffere enn de voksne. Nok en gang. 

Nye smaksopplevelser er en viktig del av undervisningen på Geitmyra.

Smørstekt melke og rogn serveres med kunnskap om formering og fiskeanatomi.

På timeplanen står også matsvinnkonkurranse og kunnskap om matmerking og forbrukermakt. Nicolai forteller om danske forbrukere som velger bort egg fra burhøns. Det har myndighetene lyttet til og iverksatt en total utfasing av buregg. Også norske barn slo knyttneven i kjøkkenbordet i kampen mot palmeolje i sjokoladepålegget. Historiene gjør tydelig inntrykk. Også fortellingen om all plasten som finnes i havet, skaper engasjement. Ved inngangspartiet kan elevene også se Geitmyras egen plast i havet-utstilling. Hvert år havner mellom 8 og 12 millioner tonn plast i havet. Alle som har vært med på strandrydding vet at dette er et stort problem, også i Norge. 

Selvrøyka laks og brød med tang, rotgrønnsaker eller hva med litt melormlarver?

Gjennom hele uka er det fokus på matglede, bærekraft og folkehelse – med en levende og praktisk tilnærming. Dette er en uke som elevene garantert vil huske. 

– Hva er stjerneanus, roper en av elevene i det vi sniker oss ut døra for å rekke toget tilbake til Oslo. Det er fortsatt litt igjen å lære – heldigvis. 

Torsdagsbuffeten er det mest populære måltidet på ukesundervisningen. Maten som elevene har laget gjennom hele uka settes på bordet.

Om ukesundervisningen på Geitmyra (finnes i Kristiansand og på Ringsaker) 

Ukesundervisningen på Geitmyra er bygget rundt kompetansemålene i mat og helse og temaene varierer etter sesong. Om vinteren lærer vi om skreien og om høsten høster vi grønnsaker selv. Hele tiden sniker vi kunnskap om samfunnsfag, språk, naturfag, historie og matematikk inn i undervisningen. Når elevene måler og veier råvarene, når de utforsker fiskens anatomi, og når de henter egg i hønsegården lærer de om de store sammenhengene i naturen gjennom egne erfaringer.