Den fortreffelige poteten
Potetfest på Geitmyra
Poteten har lenge bare vært ansett som tilbehør til kjøtt eller fisk. Men bak dette beskjedne ytre skjuler det seg en fascinerende historie, en næringsbombe og en miljøvennlig superhelt.
Poteten kom til Norge på slutten av 1700-tallet. Men potens historie strekker seg flere tusen år tilbake i tid. Den opprinnelige poteten stammer fra Andesfjellene i Sør-Amerika, der den har blitt dyrket av urbefolkningen. Inkaindianerne i dagens Peru og Bolivia var de første til å dyrke systematisk og poteten var en viktig del av kostholdet.
På 1500-tallet ble poteten introdusert i Europa av spanske oppdagere som hadde vært i Sør-Amerika. I begynnelsen ble poteten møtt med skepsis og mange anså den som uegnet som mat. Det skulle ta lang tid før den ble anerkjent som en matvare i Europa. Først på 1700-tallet begynte man å se verdien av en næringsrik og lettdyrket matplante, og den ble svært viktig i tider med krig og hungersnød. Under den industrielle revolusjon, bidro poteten til å gi mat til Europas voksende befolkning.
I Norge har poteten hatt stor betydning. Den ble trolig brakt til Norge av sjøfolk, handelsreisende og embetsmenn som hadde fått kjennskap til planten i andre europeiske land, særlig fra Tyskland og Nederland, der poteten allerede hadde fått et visst fotfeste. Det var særlig embetsmenn og prester, ofte referert til som opplysningstidens "potetprester," som oppfordret bøndene til å begynne å dyrke poteter. Poteten bidro til å redusere hungersnød og forbedre ernæringen i befolkningen. I dag er poteten fortsatt en viktig del av norsk matkultur og jordbruk.
Mer enn bare stivelse
Det finnes over 4000 potetsorter i verden og de er fulle av næring:
Karbohydrater: Gir langvarig energi og metthetsfølelse.
Fiber: Fremmer god fordøyelse og tarmhelse.
Vitamin C: Styrker immunforsvaret og øker jernopptaket.
Kalium: Essensielt for hjerte- og muskelfunksjon.
B-vitaminer: Støtter energiomsetning og nervesystemet.
Antioksidanter: Særlig i skallet og i fargede varianter.
En miljøvennlig mathelt
Poteten er arealeffektiv, den krever mindre vann enn mange andre vekster, den er robust og trives godt her oppe i nord og den kan lagres lenge.
Poteten som pedagogisk verktøy
Smaksverksted: Utforsk ulike potetsorters smak, tekstur og utseende.
Historisk prosjekt: Undersøk potetens rolle i norsk matkultur og historie.
Matlagingslaboratorium: Eksperimenter med ulike tilberedningsmetoder.
Bærekraftsanalyse: Sammenlign potetens miljøavtrykk med andre matvarer.
Tverrfaglig potetprosjekt: Kombiner biologi (dyrking), historie og matlaging.
Dyrk poteter samme med elevene
Alt dere trenger er en bøtte og litt jord. Dere kan bruke hva som helst av bøtter. Lag dreneringshull i bunnen (fem-seks hull). Bruk settepoteter med groer.
Fyll på med 10-15 cm med jord og legg 2-3 settepoteter i bøtta. Legg over 10 cm med jord på toppen. Vann og sett bøtta på et solrikt sted.
Når potetriset er blitt 10-15 cm langt, legg på mer jord. Det er det som kalles å hyppe potetene. Hypp hver gang riset har vokst litt – 5-10 cm av gangen til bøtta er full.
Så kan dere høste etter hvert – avhengig av om det er tidlig- eller seinpoteter og lage de deiligste retter!
Oppskrifter
Å lage potetlefser er gøy og alle liker lefser – både til saltmat og søtmat. På Geitmyra lager vi lefser med hjemmelagde fiskepinner eller bønnebab. Barna kan mose, elte, smake, kjevle og steke. I nesten alle land i verden bakes det flate brød som tortillas, nan og pita.
Potetlefser
Båtpoteter- og chips
Dette er en vinner! Sett frem ulike krydder og en morter og la barna eksperimentere med ulike smakskombinasjoner. Smak på potetene – både før og etter. Snakk om smak og konsistens.
Framgangsmåte
1.Bruk rå poteter. Kutt i båter og tynne skiver.
2.Risle over litt olje og bland inn med hendene.
3.Strø over litt havsalt og bak i ovenen på 200 grader i ca. 10-20 minutter. Følg med!
En reise til Italia
Med gnocchi kan vi reise på en smaksrik tur til Italia – uten å forlate landet. Dette er potetpasta på sitt beste. Og hvordan uttaler vi gnocchi? Nyå-kki. Eksperimenter med ulike sauser. Hva smaker best - tomatsaus, grønnkålpesto, eller smeltet smør med salvie?
Oppskrift: Gnocchi di patate
Grønnkål er så næringsrik at man nesten kan få superkrefter! Den er stappfull av vitaminer og mineraler og den egner seg veldig godt til å lage pesto med. Bruk gjerne gresskar- eller solsikkekjerner i stedet for pinjekjerner.
Oppskrift: Grønnkålpesto
Å lage ferskost er mer enn bare en matlagingsaktivitet - det er en spennende reise inn i vitenskapens, kulturens og smakens verden. Denne aktiviteten er kjemi i aksjon.
Ferskost
Ingredienser til ca. 400 g ost
2 l melk
8 ss eddik
Framgangsmåte
Varm opp melken til 93 grader (rett før kokepunktet).
Ta melken av varmen og tilsett eddiken.
.Rør forsiktig og la den stå i ti minutter.
.Legg et klede over en sil og hell massen over. La den stå i ti minutter og renne av seg.
Klem ut resten av mysen.
Smak til osten med krydder eller urter.
Mysen som blir igjen kan dere lage prim av. Her er oppskriften på Geitmyras prim.