En av de siste tingene jeg gjorde før jul på Geitmyra, var også en av de morsomste: å presse and med barna på Etter skoletid – fritidstilbudet vårt for 10- til 13-åringer. Vi lager alltid mat på disse oppleggene, som skal være en åpen sosial møteplass sentrert rundt mat og dyrking. Men presset and er noe helt spesielt – og litt sært. Det er nemlig en temmelig intrikat, smått sagnomsust fransk rett. Og en rett jeg har et skikkelig oppheng på. Jeg mener den er verdens beste rett og spiser den til jul hvert år.

Dette hadde noen av barna på Etter skoletid fått med seg. De hadde spurt og gravd om denne merkelige retten. Jeg var ikke snar å be, og en tirsdag sto vi der, med barn, and og ikke minst andepresse. Oppskriften går ut på å helsteke anda til den er sprø utenpå og litt understekt inni, så skjære av bryst og lår. Mens lårene steker videre og brystene hviler, skal man presse resten av fuglen i en andepresse. Andepressen er det vakre og tunge redskapet som gjør at man kan lage denne tungvinte retten.

Så sto vi der, og presset and. Det var blod og fett, andehjerter og lever. Alle sammen tok sin tørn med å skjære and, presse den og vispe sausen. Og da resultatet var ferdig servert, kastet alle seg over maten. Det var så vidt de voksne som hadde kommet innom fikk smake. Presset and er 100% vår favoritt,» sa Ingemar og Sivert. Hvis det går slik jeg tror og håper, er det ikke mer enn én generasjon til Norge er en nasjon som gjør det eneste fornuftige: spiser presset and til jul!

Ikke bare elsket barna maten. De kommenterte små smaksnyanser, hvordan ulike stykker av anda var forskjellige, hvordan en del av sausen som hadde stått litt lenger over varmen smakte annerledes, på samspillet mellom konsistens og smak på lever og hjerter.

Dette er for meg påminnelsen om noe veldig viktig, noe som er (om mulig) enda mer fundamentalt enn presset and: At smaken av god mat er minst like viktig for barn og unge som det er for voksne. At barn ikke er små, ennå ikke fullt utviklede voksne. I stedet er de på mange måter mye mer avanserte, med et mer utviklet og mer akutt smaksapparat. De fortjener at vi tar dem med når vi lager og spiser det beste vi vet.

Jeg har fått flere sånne påminnelser i året som har gått, ikke minst sammen med juniorkokkene – de unge kokkene våre som lager cateringmat med mening. Både da de disket opp med flere retter, mat i toppklasse, til noen av landets beste kokker, og når de har vist seg å være minst like gode som proffene på menysmakinger. Og i skoleundervisningen, når ungene finner smaksnyanser som vi voksne knapt merker, eller kommer med en ny beskrivelse av smaken på noen ville vekster.

Smak er sentralt i det vi gjør, den gode smaken er tryllestøvet som gjør at maten kan være et fantastisk redskap for endring, for kunnskap, samvær og helse. Derfor har vi bestemt at vi skal fylle det neste året på Geitmyra med enda flere smaker. Smake gode og rare ting.  Det håper vi alle andre også gjør!

Et nytt og annerledes matkultursenter – Geitmyra vokser opp!

Ungdom i jobb – 8700 timer med arbeidsglede  

Arbeidslivet kan by på de mest uventete og fantastiske opplevelser – dét har juniorkokkene fra Geitmyra fått erfare. Det skorter ikke på ambisjoner når vi tar ungdomssatsingen til nye høyder. Med to Michelin-kokker på laget, åpnet Geitmyra Juniorkokker sin egen cateringbedrift i Mathallen på Vulkan. Med D2 på besøk, lagde de mat til flere av Norges beste kokker og imponerte med østers med agurkmarmelade, kamskjell med safranolje, røkt ål og mandelterte med geitmelkkaramell.

Året startet med et skikkelig brak da juniorkokkene ble invitert som gjester på Lindmo! Og siden da har det vært det ene høydepunktet etter det andre – fra hagerestaurant, til rockefestival, Nordisk råd og egen matvogn under Arendalsuka. Fra God Morgen, Norge og åpningsfest med ordføreren til tacokveld med statsministeren. 

Mens Metallica covret CC Cowboys, gjorde også juniorkokkene våre noe helt nytt under Tons of Rock: de lagde 5000 prosjoner med verdens beste chili. Å lage god mat til mange tusen er sannelig ikke lett. Da er det gøy å få skryt av Aftenposten: Godt, langstekt kjøtt. God chilismak. Mettende, raus porsjon. Fin konsistens på belgfrukten. Nothing else matters.

Under Arendalsuka sjarmerte juniorkokkene enhver statsråd, politiker og næringslivstopp som stakk innom for en spesialdesignet snadderloff med piggvar og en viktig prat om ungdom og jobb. Juniorkokkene har også briljert på Dyrsku´n, Verdens Kuleste Dag og Fæbrikstad. 

I løpet av de neste tre årene skal vi lære opp – og ansette –  300 nye juniorkokker. 100 av disse skal vi rekruttere i samarbeid med skoler, NAV og ideelle organisasjoner og er ungdom som står i fare for å falle fra skole og arbeidsliv. 

Ungdom kan og vil jobbe. Interessen for juniorkokker- og gartnere er enorm. I sommer har vi også hatt 42 juniorgartnere på jobb i Oslo og i Ringsaker. I løpet av dyrkesesongen bidrar de til å skape grønne og inspirerende møteplasser.

– Dette er gjerne den første jobben de har. Her kan de lære å jobbe, kjenne på mestring og få økt selvtillit. Kaarina Borud, gartner på Geitmyra Ringsaker.

På Geitmyra er vi også opptatt av å rekruttere til matnæringen. Gjennom prosjektet Morgendagens mat inviterer vi ungdom til et koldtbord av muligheter innenfor matproduksjon og servering med mocktails, flambering og utbeining på timeplanen.

Brunostmousse, røkt ål, middelalderlam, tamagoyaki, fiskesmash – og 25 000 matglade besøkende

Det har vært et innholdsrikt, morsomt og hektisk år på alle våre sentre og mange har tatt turen innom oss. Målet vårt er at alle som besøker oss, skal ha smakt noe nytt og lært noe spennende før de drar hjem. 

I mai åpnet vi dørene til Geitmyra besøksdrivhus i Oslo. Siden da har vi fylt det med mat- og dyrkeaktiviteter sammen med juniorgartnere- og kokker. Over 4000 har funnet veien til den grønne oasen. På Geitmyra gård har vi oppgradert med flere dyrkekasser, et uteundervisningsområde og et helt nytt utekjøkken. Vi har hatt dyrkefest, høsttacofest, høstefest, spiselige julegaver-verksted og lysfest. 

I Ringsaker har vi fått på plass et helt nytt utekjøkken. Videre planlegger vi en flerbrukshage som skal tilrettelegges for alle – både fysisk og språklig. Vi planlegger også en læringssti gjennom hagen. Flebrukshagen åpner i september 2025:

I løpet av året har vi sjømatfest, barnehagefestivaler, pølsekurs, potetfest og bålmatkurs – både for barnefamlier og for frivillige. I september mottok vi Ringsaker kommunes miljøpris. En nydelig annerkjennelse av det arbeidet vi gjør hver dag. 

I september fylte Geitmyra Tønsberg 1 år og kunne feire med 20 000 undervisningstimer siden åpningen. Senteret har fått ansvar for 30 skolehager og blitt en pilegrimsdestinasjon. Blant høydepunktene finner vi Mathistorisk gilde, Færderfestivalen, Barnehagebonanza, Høstfest, Middelfestival, Smaken av Vestfold, Matnyttig frivillighet og Historisk julegrøt.

Kristiansand har rustet opp med en helt egen matvogn som allerede har vært land og strand rundt. Mange tusen barn har vært innom på sjømatfest, SMAK VERDEN, fått servert mat av juniorkokkene i samarbeid med Under og laget spiselige gaver. I år har Kristiansand også satt frivilligrekord. Også på Odderøya er det store planer for uteområdet. I 2025 blir parkeringsplassen utenfor til en opplevelseshage:

På alle sentrene våre har vi også hatt Etter skoletid hver uke gjennom hele året og kokkeskole i feriene – med fokus på smak og matglede. Og barn og ungdom har virkelig fått utfordret smaksløkene: Hva med brunostmousse, posjerte egg og sprudlende ertesuppe? Eller andehjertetaco og fiskesmash?

74 000 undervisningstimer i mat- og helse

Mat er kultur, identitet, historie, geografi, samfunnsfag, naturfag og matte. Mat gir muligheter for å ta ansvarlige og bærekraftige livsvalg og er en fantastisk inngang til å forstå hvordan verden henger sammen. Hvert Geitmyra-senter har sin egen profil:

Oslo er en smeltedigel av kulturer og det gjenspeiler vi i alt vi dyrker og lager. I Kristiansand starter undervisningsuka på fiskebrygga. I Ringsaker fylles uka til randen med urter, grønnsaker, korn og vilt og i Tønsberg er det 10 000 år med mathistorie på menyen.

Vi har også kursing av matansvarlige i barnehager, Læringsrik mat på SFO  og vi drar ut og møter dem der de er. Vi har matagenter, matfester, dyrkekurs og popup-festivaler i skolegården. 

Barnas stemme i samfunnsdebatten 

I strategien vår har vi en tydelig ambisjon om å være barnas stemme. I 2024 har vi – sammen med Geitmyra-alliansen – jobbet for å påvirke regjeringens forslag om å forby reklame for usunn mat og drikke rettet mot barn. Den samme alliansen har også samarbeidet om å sette mat- og helseundervisningen på dagsordenen. 

Vi har invitert politikere og samarbeidspartnere for å snakke om det vi brenner for: At matglede og læring går hånd i hånd. Da kunnskapsministeren besøkte Geitmyra Kristiansand, understreket Andreas Viestad, grunnlegger av Geitmyra matkultursenter for barn, betydningen av mat- og helsefaget:

Vi har deltatt i høringen om de nye kostrådene og mange er opptatt av det vi gjør. Vi har hatt oppslag i NRK Lindmo, Helgemorgen, Dagsrevyen og Nyhetsmorgen, TV2 God morgen, Norge og nyhetene, i Nationen, Ringsaker Blad, Tønsbergs Blad, Fædrelandsvennen, Avisa Oslo, Dagsavisen, Vårt Land og Sagene Avis – blant annet. Og i bransjeblader som Appetitt, Horecanytt, Kjøkkenskriveren og Mat og Mening. 285 000 har vært innom nettsidene våre i løpet av året. 

Vi vil fortsette å jobbe for en fremtid der matglede, kunnskap og bærekraft står i sentrum for oppvekst og utdanning.

Tusen takk for et fantastisk år!

For et år vi har lagt bak oss! Geitmyra matkultursenter for barn er langt mer enn en arbeidsplass – det er et levende fellesskap med matglede, nysgjerrighet og læring. Sammen med våre gode samarbeidspartnere og støttespillere kan vi få til det vi vil! Tusen takk!

Og tusen takk til alle som har besøkt oss – enten på et av våre steder eller når vi har vært ute på tur. Vi sees i 2025!