Den indiske kokken Monish Gujral tok turen innom Geitmyra for å lære juniorkokkene å lage chicken tandoori og butter chicken.

– Mat forener oss. Vi snakker sammen gjennom matlaging og måltidene, sier Monish Gujral mens han rører i den store gryta med velduftende butter chicken. Juniorkokkene får med seg alt av både ord og kokketriks. 

Monish Gujral har nettopp vært i Stockholm og vunnet Gourmandprisen for kokeboka Pickle Train. På vei tilbake tar han turen innom Oslo – og Geitmyra. 

Og det er ikke helt tilfeldig at det er nettopp butter chicken som står på menyen. Monish er nemlig barnebarnet til Kundan Lal – kokken som fant opp tandoori chicken og butter chicken. Historien starter på en veikro i Peshawar i 1920. Der åpnet  Mokha Singh Lamba en liten veikro og ansatte Lal. På den tiden ble tandooriovnene bare brukt til å bake brød i. Men hvorfor ikke steke kylling i den samme ovnen, tenkte Lal. Han marinerte kyllingen i yoghurt, lime og krydder og stekte den på høy varme. Tandoorikyllingen så dagens lys. Retten ble veldig populær og satte veikroa på kartet. Da fikk Gujral en utfordring. For hva skulle han gjøre med alle de kyllingene han ikke fikk brukt samme dag? De ble jo så tørre og kjedelige. Løsningen ble en rik, tomatbasert, smøraktig og elegant krydret saus. Murgh makhani – eller butter chicken – gjorde veikroa berømt over hele india. 

I 1947, da Pakistan og India skilte lag, måtte Lal – som da hadde arvet veikroa – flykte. Han og familien flyktet til Dehli og åpnet flaggskiprestauranten Moti Mahal – en restaurant med over 400 sitteplasser.  Statsråder, filmstjerner, presidenter – mange har funnet veien til Moti Mahal og Gujrals kyllingrett. Monish begynte å jobbe for sin bestefar i 1983 og i dag er Moti Mahal et restaurantimperium med over 250 restauranter over hele verden. 

Men nå står Monish altså på Geitmyra gård på Sagene og deler indisk kokkekunst med juniorkokkene. De unge kokkene blir satt til å røre, kutte og smake. Av risen lager Monish et lite kunstverk – for øyet og for ganen. 

Inne på kjøkkenet skraper William og Ali grytene: – Det er sterkt. Men det er sånn godt-sterkt, sier Ali. Og på tallerkenene er det ikke et riskorn igjen. – Dette var veldig inspirerende, sier William som til høsten har søkt seg inn på kokkelinja på Etterstad. 

Les også Andreas Viestads intervju med Monish Gujral i Washington Post.