– Kjæm alt det her fra havet? Det e mang fine skatta det! Som vi gleder oss til 18. mars! Vi gleder oss til å vise dere alt det kule som finnes i havet, til å dele kunnskap og til at dere skal smake på ting dere kanskje aldri har smakt på før!

Geitmyra Oslo fra 12-15
Geitmyra Kristiansand fra 12-15 https://fb.me/e/3yFw2m45a
Geitmyra Ringsaker fra 12-15 https://fb.me/e/3g8b4yyHn

Litt om det som rører seg i havet vårt:

Reker

Det finnes ca. 2800 ulike rekearter i verden. I Norge har vi 35 ulike arter.  Vi spiser mest dypvannsreke. Reker kan bli seks år gamle og bli så lange som 18 cm. Dypvannsreken er en protandrisk hermafroditt; den gyter som en hann ved en størrelse på 9-10 cm, men skifter senere til hunn og gyter ved 12-16 cm.

Blåskjell

Blåskjell er en svært vanlig art av muslinger i blåskjellfamilien. Blåskjellene er særkjønnet. De gyter om våren og slipper egg og melke fritt ut i vannet. Under vann står skjellet med åpen munn og spiser av det som kommer forbi. Blåskjell beiter i hovedsak på havets gress – planteplankton, og spiser alt fra mikroskopiske organsimer til små dyr. De renser havet for alger! 

Visste du at:

• Kun strandkrabben og sjøstjerner har krefter nok til å tvinge skallene fra hverandre og ete blåmuslingen.

• Blåskjell kan rense 100 l vann i døgnet. Hver time går inntil fem liter vann gjennom skjellet.

• De får masse mat uten å bevege seg i det hele tatt. De bare står der med munnen åpen og venter og venter på alger og mikroorganismer skal flyte forbi. 

• Ring blåskjelltelefonen! (Ta opp et blåskjell og ring om det er trygt å plukke eller om det er giftige alger der du vil plukke.)

• I Europa spiser folk mer blåskjell enn laks.

• Før de går i gryta må de lukke seg, og før du spiser dem må de ha åpnet seg. (Banke blåskjellene slik at de lukker seg med barna og fjerne knuste blåskjell.)

Sjøkreps

Kreps er en dominerende dyregruppe i havet og i ferskvann. Noen arter lever også på land. Det er beskrevet 67 000 arter i verden, men forskere tror det er mange flere som ikke er oppdaget. I krepsfamilien finnes både hummer, reke og krabbe. I Norge spiser vi også sjøkreps. Sjøkrepsen kan bli opptil 15 år. Den trives best på havets dyp med myk sandbunn hvor den kan grave tunneler i sanden.

Hummer

Hummer et et svært ettertraktet krepsdyr. Klørne fungerer som fangst- og angrepsvåpen. Den ene er en knuseklo med knuter eller tenner, den andre er en smalere skjæreklo med sagtannet egg. De trives best på steder de kan gjemme seg. Hummeren blir kjønnsmoden når den er mellom 9 og 11 år. Europeisk hummer kan nå en lengde på rundt 50 cm. Amerikansk hummer kan bli opptil én meter lang og veie 20 kg. Den europeiske hummeren kan maksimalt bli 40 år (hanner) og 70 år (hunner).

Østers

Det finnes over 100 arter østers, men det er bare stillehavsøstersen som lever i norske farvann. De kan bli opptil 20 år gamle. De er fulle av næringsstoffer. De er proteinrike og inneholder vitamin A, vitamin D, B12, jern, folat og selen.

Kråkebolle

Kråkebolle er et sjøpinnsvin. I Norge har vi 16 kjente arter. De beiter blant annet på alger, og kan gjøre stor skade hvis de blir for mange. Det er en økende interesse for kråkebollefangst i Norge, og våre kråkebolleressurser er langt på vei uutnyttet.

Hai i Norge

I Norge finnes det 9 haiarter. Disse er ikke farlige for oss og bor som oftest på dypet. De tre vanligste haiartene i Norge er pigghå, håbrann og småflekket rødhai. Håkjerring kan bli over 100 år gammel og tilhører familien som på engelsk kalles sleeper sharks. Den beveger seg veldig sakte, men spiser gjerne en sel eller to på veien. Haien må bevege seg for å flyte. Grunnen til det er at haier ikke har noen svømmeblære.

Kilde: SNL

Vil du lese mer om havet og bærekraft i havet, besøke WWF.