Poteten er fantastisk! Som råvare er det en av de mest bærekraftige og solidariske vi kan spise. Det er tid for å høste – og spise – potet.

Poteten er ofte med oss i hverdagen, som tilbehør ved siden av kjøtt eller fisk. I dag spiller den hovedrollen her på Geitmyra matkultursenter for barn. Det fortjener den. 

– Som mat er den utrolig allsidig. Vi kan lage alt fra sprøstekte røstipoteter til silkemyk mos, vi kan blande med mel og lage lomper og lefser, eller gnocci og kompe. Variasjonen i både konsistens og smak når vi baker den hel, ovnsbaker den i båter, koker eller lager suppe, gjør at den passer til alt, både kald og varm. Ulike poteter smaker også veldig forskjellig, det er så spennende å dykke inn i! 

– Her i Norge er det ypperlige forhold for å dyrke potet, noe som medfører at vi er selvforsynte. Det geniale er at poteten tåler lagring veldig godt, slik at høstens avling kan vare helt til vi får nypoteter igjen neste år. Derfor trenger vi egentlig ikke å importere potet til Norge i det hele tatt! Det at det i dag importeres en råvare vi har mulighet til å være selvforsynte av, året rundt i Norge, mener vi handler om mangel på kunnskap og bevissthet blant forbrukerne. Sammenlignet med andre matvarer som ofte brukes til samme måltider eller på samme måte som potet, slik som ris og pasta (hvetemel), er poteten også helt overlegen: Den bruker mye mindre areal jord for å frembringe 1 kg råvare, den bruker mye mindre vann, og produksjonen medfører utslipp av mindre klimagasser. For ikke å snakke om regnestykket når maten må transporteres rundt jordkloden. Derfor lærer vi barna om poteten, om hvor bra et valg det er å spise kortreist, spise opp – og ikke minst – spise godt. Alt det får vi til med poteten – bra for kloden, bra for kroppen, bra for matgleden.

Ta en potet. Ta fire. Ta åtte. Ta alle! 

Potetkunnskap 

Inkaindianerne i Andesfjellene var de første til å ta i bruk poteten for ca. 8000 år siden. De valgte ut spiselige ville potetplanter, fant opp dyrkningsmåter og lagringsteknikker. Poteten ble inkaenes viktigste kulturplante, og over flere tusen år utviklet de det som ble grunnlaget for våre matpoteter.

Da de spanske conquistadorene røvet gull fra inkaene i første halvdel av 1500-tallet, oppdaget de også poteten. Dermed startet potetens reise ut av Andesfellene, over Atlanteren og til Spania. Mottakelsen var blandet, og det tok tid før poteten ble akseptert som matvekst i Europa. Blant de som var først ute var irske bønder som på 1600-tallet oppdaget at poteten var enklere å dyrke enn korn. Først på 1740-tallet kom poteten til Norge, innført av svenske handelsmenn.

Det latinske navnet for poteten er «Solanum tuberosum». Sammen med blant annet tomat, chili, paprika og aubergine tilhører poteten søtvierfamilien. Selv om tomat og potet er i samme familie er det viktig å huske at potetplantens frukter, som ligner på tomater, er giftige. Det er kun det som vokser under jorden som kan spises av potetplanten.

Potetoppskrifter

Potetsuppe med røkelaks

Potetsuppe hører høsten til, da er det mange potetsorter å velge mellom! Bruk gjerne en potetsort som er litt ekstra god på smak, som for eksempel mandelpotet.

Potetpizza

Poteter kan virkelig brukes til alt, også som pizzafyll! Rart synes du? Veldig godt sier vi. En !n måte å bli av med kokte poteter. Velg gjerne kokefaste poteter. 

Gnocchi di patate 

Gnocchi uttales «njåkki». Di patate betyr at den er laget av potet. Denne potetpastaen er ofte å !nne på menyen i Italia. Nå kan du lære hvordan du kan lage disse små potetballene! Det er veldig viktig å koke potetene uten salt – hvis ikke kan gnocchiene lett bli for faste. 

Lammecurry med potet 

Curry er godt, men det er lett å la seg forvirre. I Norge er karri en krydderblanding, mens i England er curry navnet på gryteretten man lager med denne krydderblandingen. Opprinnelig var kari navnet som ble gitt til en krydret saus som ble spist i Madras i Sør-India.