Geitmyra matkultursenter for barn

View Original

Haneslakt på timeplanen

– Spiser man kjøtt, må man innse at det krever at dyr må dø, forklarer Gyro Knutsdotter Homme. Hun og kollegaene på Geitmyra Ringsaker matkultursenter for barn tar elevene med på haneslakt for å vise hvor maten kommer fra.

En undervisningsdag utenom det vanlige

9.klasse ved Furnes ungdomsskole i Ringsaker fikk en helt spesiell undervisningsdag da de besøkte Geitmyra Ringsaker. – I dag har jeg litt vondt i magen, for jeg har stelt og passa på hanene hver dag siden de ble klekket - men jeg vet vi holder husdyr fordi de skal bli mat, og jeg vet de har hatt det godt hele livet. Å slakte er noe vi skal gjøre med dyp respekt, og med takknemlighet overfor det livet som har vært, som vi tar, sier Gyro.​​ Gyro er avdelingsleder på Geitmyra Ringsaker matkultursenter for barn. For 10 uker siden klekket det fire høner og seks haner hjemme hos henne. – Når kyllingene vokser til kommer tida da vi må ta ut hanene, for de trives ikke i flokker med for mange sammen. Det viktigste vi kan gi husdyra våre, er et godt liv der de får dekket behovene sine, og når tida kommer - at vi slakter dem på en human måte, forklarer hun. Til sammenligning lever kyllingene vi kjøper fra butikken i bare fire uker før de blir slaktet.

Gyro forteller elevene hva som skal skje i undervisningen. – Spiser man kjøtt, må man innse at det krever at dyr må dø, forklarer Gyro.

Elevene får hilse på hanene før de avlives. – Å slakte er noe vi skal gjøre med dyp respekt. forteller Gyro.

Å lære hvor maten kommer fra

Elevene får hilse på hanene mens de ennå er i live. – Så myke fjær de har, sier en elev. – Det er viktig at døden er rask og smertefri. Den beste måten å avlive høns på er ved bruk av øks, da kutter vi ryggraden og de store blodårene og de dør raskt, forklarer Gyro. – Men først bedøver vi hanene. Ved slakt skal alle dyr bedøves før de avlives. De skal ikke føle smerte. Vi bedøver dem ved å kakke dem i hodet med en stokk, forteller Greg, underviser på Geitmyra Ringsaker. 

Elevene plasserer seg rundt stubben hvor øksen ligger klar, avstand til stubben er ganske god. Det er valgfritt for elevene hvor tett på de vil være med i denne delen av undervisningen. Dette er ikke hverdagskost for noen av dem, men enkelte elever har vært med på det før. Hver eneste dag spiser barn og voksne over hele landet mat som kommer fra Ringsaker. Likevel er det ingen selvfølge at barna som vokser opp i en av landets største landbrukskommuner kjenner til produksjonen, foredlingen og bruken av råvarer. – Vi jobber for at barna skal bli stolte av stedet de kommer fra og vi brenner for å gi barn og ungdom jordnær og praktisk kunnskap om mat. Forståelse og innsikt om mat og matproduksjon er livsviktig i et folkehelseperspektiv og i den bærekraftige sammenhengen for en grønn framtid, sier Gyro.

Opplæring i å flå

– Jeg vil ikke se at de slår dem i hodet, sier en elev. – Skriker de? spør en annen. Selve avlivningen går fort og smertefritt, som planlagt. Etter avlivningen får elevene kjenne på hanene igjen, som nå er hodeløse. – Så varm den er, påpeker en elev. – Ja, høner har høyere kroppstemperatur enn oss mennesker, forklarer Gyro, den er over 40 grader.

Greg fortsetter undervisningen med å vise elevene hvordan man flår en hane. – Et lite snitt rett over brystet så kan du bare fjerne alt av skinn med fjær på, forklarer han og drar skinnet til side. – Oi, det ser ut som en kyllingfilet, påpeker en av elevene. – Å, jeg skal ha kylling og ris til middag i dag, det blir litt rart, forteller en annen. – Sånn, det tok 30 sekunder og her har vi nå kyllingbryst og lår, sier Greg. – Og samme metode kan man også bruke når man skal flå for eksempel rype, forteller han.

Anatomitime

Når fjær og skinn er fjernet er det tid for anatomitime. Selve avlivningen kan være voldsom å se på, og det er helt naturlig å synes det er ubehagelig å være vitne til, men nå pirres nysgjerrigheten til elevene. Elevene får se på kråsen og i magesekken, de får holde hjertet - som fremdeles er varmt og studerer de andre innvollene. Gyro er utdannet veterinær og kan fortelle i detalj hva som er funksjonen til de forskjellige kroppsdelene. – Skal vi spise dem i dag? spør en av elevene. Greg forklarer at kjøtt bør gjennomgå en modningsprosess, ofte kalt mørning, før det brukes i matlaging. – Spiser vi kjøttet nå vil det være veldig seigt. Disse hanene skal ligge i fryseren i to uker for at kjøttet skal mørne før de blir middagsmat, sier han og lover at de skal bli til et godt måltid.

Gyro er veterinær og forteller i detalj hva som finnes i haneskrotten.