Sunnere mat på SFO nå!
Fellesskapet har ansvar for barn i barnehage, skole og på skolefritidsordninger (SFO). Da må det også legges til rette for at maten som serveres her er sunn og bidrar til kunnskap om gode og bærekraftige matvalg. Dagens rammeplan for SFO oppfordrer til å lage og servere sunn mat, men kvaliteten er likevel varierende. Denne våren utarbeider Utdanningsdirektoratet ny nasjonal rammeplan for SFO, inkludert retningslinjer for maten som serveres til elevene. I utkastet til rammeplanen står det at «Mat som blir servert på SFO, bør være basert på et helsefremmende kosthold og bærekraftige matvaner og forbruk, og bygge på Helsedirektoratets kostråd». Et samlet fagmiljø oppfordrer nå til å endre ordlyden i rammeplanen fra bør til skal. Denne lille, men viktige omformuleringen kan få stor betydning for maten som serveres til barn som skal vokse, lære og utvikle seg.
Barna lager sunn og god mat på SFO
Ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet går 150.000 barn på SFO. Kostrådene er veldig viktige for folkehelsa – hvis de blir fulgt. Hadde hele Norges befolkning fulgt kostrådene hadde vi levd lengre med bedre helse og spart 154 milliarder kroner hvert eneste år, i følge rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016.
SFO skal følge kostrådene – en oppfordring fungerer dårlig
En undersøkelse utført av Forbrukerrådet i 2018 viser at de fleste foreldre forventer at maten på SFO er sunn. Samtidig mener halvparten av foreldrene at maten barna får på SFO ikke er bra nok. Vi forstår skolenes utfordringer og mener de ikke kan lastes for dette. Spesielt i disse tider har skolene mange andre bekymringer enn maten som serveres på SFO. Men likevel mener vi at både ambisjonsnivået i rammeplanen og matbudsjettene er for lave. Dette er hovedutfordringene. I dag er matbudsjettet på SFO i Oslo på 2,5 kroner per barn per dag. Skal man fra det lage mat som både smaker godt og gjør godt, kreves mye kunnskap om planlegging, logistikk og matlaging.
Matomgivelser omfatter tilbud av matvarer, tilgjengelighet, pris og markedsføring. Barn er prisgitt sine matomgivelser, og maten på SFO er et godt eksempel. Norge er farlig nær fedmetoppen i Vest-Europa, i henhold til Verdensbankens rapport Obesity, 2020. På samme vis sier Unicef-rapporten The State of the World’s Children, 2019 at nesten hvert tredje norske barn mellom 5 og 19 år er overvektig. Dessverre ser det ut til at norske myndigheter ikke gjør nok for å forbedre matomgivelsene, ifølge rapporten Sunnere matomgivelser i Norge, 2020. Som en konsekvens av dette øker stadig vekten og kostholdsrelaterte sykdommer i befolkningen. En av de konkrete anbefalingene i rapporten er at mattilbudet i offentlig sektor skal følge nasjonale kostråd.
Et skal-krav må følges opp med kompetanseheving for ansatte på SFO
Vi erfarer at mye av maten på SFO er på tube, på boks og i pose. Dette er matomgivelser som ubevisst påvirker matvaner inn i voksenlivet. Hvor er råvarene og hvor er matgleden? Dårlig matkvalitet er ikke skolenes feil, men et symptom på manglende enighet om hva SFO-maten skal være. Dårlig matkvalitet er en “mangelsykdom” som lett kan kureres med en tydelig retning og felles visjon. Ansatte på SFO har en viktig jobb. Nå må de også bli sett og få den opplæringen de fortjener for å kunne gi elevene et godt og sunt måltid. Derfor må et skal-krav
følges opp med kunnskapsheving for ansatte, bedre kjøkkenfasiliteter og ressurser som trengs for å lage og servere måltider i tråd med kostrådene. Her er vi mange som gjerne deler erfaringer og kompetanse med skolene. Ved å synliggjøre viktigheten av tilgang på sunne og velsmakende fellesmåltider på SFO i en ny rammeplan, vil både maten og måltidene løftes og få en mer sentral plass, til det beste for barna våre.
Elever på SFO-kjøkkenet gjør maten både næringsrik og læringsrik
Flere av oss som har skrevet under denne kronikken jobber med mat og barn på SFO. Her er vi er vitne til uforholdsmessig stor variasjon, fra forskrekkelig til strålende i både strukturelle rammer og kompetanse om mat og måltider. Dette gir utslag i kvaliteten på maten som serveres. Når vi har med elevene på kjøkkenet lærer de hvor maten kommer fra, og bruker både hode og kropp gjennom finmotorikk og matematikk. Elevene lærer å smake og opplever fellesskapet rundt å lage - og ikke minst spise - et godt måltid.
Det er lett å smake på maten man har vært med på å lage
Et skal-krav er sosialt utjevnende og sikrer barns rett til sunn mat
I regjeringens strategi for Matnasjonen Norge, 2021 står det tydelig: “Arbeidet med å bygge kompetanse om kosthold, bruk av råvarer, praktisk matlaging, mat og matkultur må starte tidlig. Barn og unge er derfor sentrale målgrupper i handlingsplan for bedre kosthold. Barnehage, skole og SFO er viktige arenaer der de aller fleste barn og unge nås på tvers av sosiale skillelinjer”. Mange barnefamilier, særlig i Oslo, lever faktisk under fattigdomsgrensen. Å tilby et godt og næringsrikt måltid på SFO er avgjørende viktig. Myndighetene anbefaler befolkningen å øke inntaket av grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter og sjømat, og lager strategier som beskriver hvordan dette skal oppnås. Som et viktig dokument under den nasjonale strategien, må også den nye rammeplanen for SFO benyttes for å implementere kostrådene.
Et skal-krav kan fremme gode matvaner som varer livet ut
Pandemien som har herjet i over et år har vist oss hvor viktig god folkehelse er. Med god helse er vi bedre rustet når sykdommer først inntreffer. Dessverre er folkehelsa i Norge i dårlig forfatning ifølge NCD-alliansen (Non-Communicable Diseases, bestående av Diabetesforbundet, Kreftforeningen, Rådet for psykisk helse, landsforeningen for hjerte og lungesyke og Nasjonalforeningen for folkehelsen). I Dagbladet 22. mars i år kom denne alliansen med en sterk oppfordring til styresmaktene om å sette søkelys på forebyggende tiltak og å redusere sosiale ulikheter. I denne sammenhengen mener vi at et “skal-krav” er et godt virkemiddel som vil gi barn økt tilgang på og kunnskap om sunn og bærekraftig mat og fremme gode matvaner. Og gode vaner man får tidlig, varer ofte livet ut.
Barna lærer ulike kutteteknikker