av Gyro Knutsdotter Homme

Sammen rundt middagsbordet

“Middagen er klar! Kom og sett dere!” 

Hører du stemmen? Den vennlige, men også litt bestemte stemmen til pappa, til bestemor, mamma eller venners foreldre, som kan høres tydelig, men litt i det fjerne, i bakgrunnen av det vi dreiv med; som oftest dypt konsentrert om legobygginga, husbygginga for små leke-ponnier; syklinga eller paradis-hoppinga ute. 

Middagen var klar, vi skulle samles, og den bestemte tonen fra kjøkkenet skyldtes ikke bare at kokken var varm og litt sliten over grytene, trøtt etter en lang dag på jobb - nei, først og fremst handla det om viktigheten, om hierarkiet i hvordan tida skulle prioriteres. Nå var det mat, og der skulle vi samles, søsken, foreldre og barn, venner og besøk. Sammen rundt middagsbordet. Det var der vi skulle være. 

I dag er kanskje paradis-hopping på gata bytta ut med pokemon go og my little pony har møtt sin overmakt i digitale varianter som kan strigles, styles og lekes med på skjermen. Hverdagene forandres så gradvis at vi nesten ikke merker det, vi som er midt i liv og lek og kalenderblad som snus. Likevel, eller kanskje nettopp derfor, er det å være sammen rundt middagsbordet, like viktig som før, eller kanskje viktigere enn noen gang. 

Hverdagsmatglede på tvers av kulturell og sosioøkonomisk bakgrunn

Mat, måltider og rammene rundt dette, er et av områdene i hverdagslivet i Norge i dag som i stor grad påvirkes av familienes bakgrunn og situasjon. Statistikken viser at hvilket kosthold barn og unge har, preges av foreldrenes inntektsnivå og utdanning (2), og barn og unge som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt, er spesielt utsatt for ensomhet, angst og depressive plager. Dette gjelder 100.000 barn og unge i Norge i dag (1). 

Dette er bakgrunnen for Geitmyra Ringsaker matkultursenter for barns prosjekt “Sammen rundt middagsbordet”. Prosjektet gjennomføres i 2021, i samarbeid med Bergesenstiftelsen, og Barnas Røde Kors (BARK) i Innlandet. 

På kurskveldene «Sammen rundt middagsbordet», møtes barn og unge i Innlandet på kjøkkenet til Geitmyra Ringsaker matkultursenter for barn, til hverdagsmatglede på tvers av kulturell og sosioøkonomisk bakgrunn. Gjennom å møtes og lage mat sammen etter skoletid, gir vi barn og unge praktisk kunnskap om kloke matvalg, og lærer dem å lage den gode maten som gir god fysisk og psykisk helse på kort og lang sikt. 

Gjennom prosjektet ønsker vi å jobbe målretta med livsstilsproblematikk hos barn og unge, knytta til kosthold, utenforskap og livsmestring. Gjennom å gi barna i utsatte grupper kunnskap om og evne til å lage den maten som gjør dem godt, vil vi bidra til at de både opplever mestring, fellesskap og får kunnskap og kompetanse å ta med seg videre i livet, og på den måten legge til rette for både god fysisk og psykisk helse.

Hva skal egentlig til for å endre barns smakspreferanser og kosthold?

Studier viser at det er praktisk matlagning, dyrking og tilgang til frukt og grønnsaker som gjelder (3). Dessuten viser forskning at når voksne og barn jobber sammen på kjøkkenet, skaper dette positive sosiale opplevelser, samhold, økt preferanse for grønnsaker og tilgang på sunne råvarer hjemme, så vel som positive endringer som holdninger til mat, egentro og selvtillit til egne matlagingsferdigheter hos både liten og stor (4). 

I tillegg til å gi barn, unge og familier kunnskap om matlaging kan prosjekter rettet mot målgrupper med lav sosioøkonomisk status, gi økt mestringsfølelse og «Food literacy», det vi kaller matmessig alfabetisme – evnen til å forstå sammenheng mellom matvalg, egen helse og miljøet, kunnskap om mat og råvarer og ernæring (5). 

Å dele et måltid

Å rive seg løs fra leken, samtalene, arbeidsoppgavene eller følelsen av det overhengende tidspresset, er ikke lett. Men når vi velger å prioritere det å lage og spise mat sammen, gir vi barna den opplevelsen som også vår personlige erfaring har vist oss: Vi skaper et fellesskap, der samtaler, deling av opplevelser fra dagen, deling av smakene og selve maten, over tid gir oss tilhørighet og fotfeste. Å møtes rundt et måltid med nok tid, nok ro, nok mat - med god mat som gjør oss godt, med voksne som lytter og ser - det er kanskje et av vår sivilisasjons eldste og mest grunnleggende trekk - vi deler mat og tid, og vi blir til, sammen. 

Invitér en venn eller tre til å dele et måltid denne uka, dere også! Det kan være en venn vi kjenner godt og ser ofte, eller en vi ikke kjenner, en som ennå ikke har blitt en venn. 

For kanskje er det nettopp dét som skjer, når dere sitter der, at vennskap blir til - sammen rundt middagsbordet. 

Kilder:

1. NOVA. Anders Bakken, Lars Roar Frøyland, & Mira Aaboen Sletten. (2016) Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungdata-undersøkelsene? [Rapport]. NOVA rapport 3/16. Oslo: NOVA. 

2. Folkehelseinstituttet (2016). Barn, miljø og helse Risiko og helsefremmende faktorer. Folkehelseinstituttet, Oslo. 

3. Decosta, P., Møller, P., Frøst, M., & Olsen, A. (2017). Changing children's eating behaviour - A review of experimental research. Appetite, 113, 327-357. 

4. Overcash, F., Ritter, A., Mann, T., Mykerezi, E., Redden, J., Rendahl, A., . . . Reicks, M. (2018). Impacts of a Vegetable Cooking Skills Program Among Low-Income Parents and Children. Journal of Nutrition Education and Behavior, 50(8), 795-802.

5. Garcia, A., Reardon, L., McDonald, R., & Vargas-Garcia, M. (2016). Community Interventions to Improve Cooking Skills and Their Effects on Confidence and Eating Behaviour. Current Nutrition Reports, 5(4), 315-322.

Øvrige kilder:

Sosiale helseforskjeller. I: Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet Tilgjengelig her. 

Øverby, N., & Frost Andersen, L. (2002). Ungkost-2000 : Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4. - og 8. klasse i Norge. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet.